HeavyMetal.no – Az Esm’ (2015) review

Welicoruss har valgt å gå for en litt mer organisk tilnærming ved å inkludere et pent kobbel gjestemusikere på ymse instrumenter samt ulike vokalister som tar seg av diverse rene vokaler. Resultatet er at albumet ikke føles som billig plastikk. Det føles massivt og pompøst, selvfølgelig, og overhodet ikke cheesy. Dermed kommer man seg glatt forbi et hinder mange band i denne sjangeren snubler i.

Man nevner selv Dimmu Borgir som inspirasjon, og akkurat det er ikke spesielt vanskelig å høre. Fans av nordmennenes nyere album kan trygt sjekke ut Welicoruss. Man har litt av den samme grunnmuren med et tungt og velsmurt, om enn ikke alltid like spennende, rytmisk fundament. De symfoniske innslagene er ikke like voldsomme og storslåtte, men gutta har en veldig fin balansegang og overdriver ikke. Keyboardet har, ikke overraskende, en ganske fremtredende plass i lydbildet, uten og fullstendig overdøve den metalliske basisen. Innslagene av gjestevokalister løfter virkelig låtene noen hakk og må sies å ha vært et gedigent sjakktrekk. Et svært pluss er også den melodiøse leadgitaren. Det er i det hele tatt mye positivt å si om bandets tilnærming og måten man mikser diverse elementer på.

Hva så med låtene? Materialet føles først og fremst veldig jevnt. Og det føles som om det er litt mer å gå på. Man bruker verktøyene på en god måte og snekrer sammen et veldig solid byggverk, men ikke et fantastisk. Jeg savner litt mer dramatikk i låtene, at de bygger seg opp mot et skikkelig klimaks hvor det hele formelig eksploderer. Jeg savner at låtene brenner seg inn i minnet og ikke slipper taket. Når det er sagt, dette er meget solid håndverk og både fengende, vakkert og til tider episk.

Original source:
heavymetal.no